Den formelle definisjonen av et "Skalamodellfly" finner vi i det Internasjonale Luftsportsforbundet  FAI sin  regelbok. Her finner vi også inndelingen av alle typer modellfly i sine respektive klasser. Den internasjonale konkurranseklassen for skalamodellfly med motor, heter klasse F4C.  

I de aktuelle seksjonene finner vi også hvilke detaljerte krav som settes til et skalamodellfly klasse F4C. Eksempelvis, maksimal vekt, maksimal motorstørrelse og hva som kreves av dokumentasjon av prototypen. Direktiver for dommere og beskrivelse av hvordan en konkurranse i denne klassen skal arrangeres finnes her. 

En beskrivelse med illustrasjoner av hvilke faste øvelser piloten må fly, samt et utvalg øvelser som piloten kan velge fem stykker av i tillegg til de pålagte øvelsene. Dette er opplegget ved nasjonale eller internasjonale mesterskap. Det er i denne klassen norgesmesteren kåres. Så vet vi det.

Dennis Thumpston som regnes som skalaklassens far var for øvrig en engelskmann. Første VM ble arrangert på RAF Cranfield i 1971

"A scale model shall be a reproduction of a heavier-than air fixed-wing man-carrying aicraft. The aim of scale is to recreate the accurate appearance of the full-size as best appropriate to each aeromodelling class. This shall apply equally to static judging and flight performance".

På norsk blir dette:

"En skalamodell skal være en reproduksjon (gjenskapelse) av et fly med faste vinger, som er tyngre enn luft og som er i stand til å bære et menneske"

Målet med en konkurranse med skalamodeller er å gjenskape en så nøyaktig og realistisk fremstilling av et fly i full størrelse best mulig. Dette gjelder både for den statisk bedømmelse og ikke minst for flygingen.

Originalen vi bygger modellen etter refereres alltid til som "Prototypen"

I nasjonale og internasjonale konkurranser hentes halve poengsummen fra "Statisk bedømmelse". Det går ut på å sammenligne modellen med de treplanskisser, bilder og annen dokumentasjon av prototypen som modellens bygger og flyger legger fram. Disse kravene er beskrevet i FAI Sporting Code section 4.

På samme måte er flyøvelsene beskrevet.

En viktig ting, skal modellen oppfylle alle krav må prototypen ha hatt minst en vellykket flygning med en person ombord.

Så langt det offisielle som gjelder i konkurranser. Det er ikke sikkert at alle vil delta i konkurranser. Vi tok det med for liksom å klargjøre en del rammebetingelser og definisjoner. Vi får hver for oss velge hvor vi vil legge lista.

Hvilken prototype skal jeg velge å bruke som forbilde. Ja der er valgene så mange at finner du ikke noe å bygge blant alle verdens fly fra the Wright Brothers "Flyer" til dagens mest moderne fly, så kan frimerker være et alternativ. Spøk til side.

Noen regner skalamodellene inn i "tidsepoker". Før 1920 handler det mest om pionerene og utviklingen av fly under Første Verdenskrig. Her synes struktur i skrog og vinger, flyene var konstruert av tre, litt aluminium trukket med duk og holdt sammen av stålbarduner. Motorene hadde ikke all verdens krefter. Problemet med denne epoken er å finne god dokumentasjon. De som bygger disse modellene for å vinne mesterskap besøker helst museer og kopierer de flyene de finner der. Dokumentasjonen blir da bildene de tar av prototypen presentert sammen med treplanskissene.

Perioden fra 1920 til midt på 30-tallet preges av overgangen fra tre og duk til mer aluminium, kraftigere motor innelukket cockpit og opptrekkbart understell. Dette kalles også "The golden aera". I denne tidsepoken finner vi mange fantastisk dekorerte fly. Dette er også en form for pionertid med langdistanseflyging, ikke minst hastighetsflyging og store dramaer. En gjenganger blant skalabyggere finnes i denne epoken, nemlig Piper Cub.

Så kommer antakelig den mest dramatiske tidsepoken i flygingens historie. Vi snakker om epoken fra 1935-36 til 1950-51. I denne perioden skjer oppbyggingen til 2. verdenskrig med den fart utviklingen av fly fikk under de kampene og derfra til overgangen til jet, fra sped begynnelse midt på 40-tallet til krigen i Korea.

Blant skalabyggere florerer det mest jagerfly fra denne epoken. Alt fra de klassiske til de helt ukjente( takk for det). De for mange av oss ukjente flyene kommer spesielt fra landene øst for oss. De har en flyflora som få kjenner til.

Etter dette har utviklingen gått fra raskere og raskere til mer og mer manøvreringsdyktige jager/kampfly. Utviklingen av sivile fly har stort sett gått i 2 retninger. Propell og jet. Småflyene ser stort sett ut i dag som de gjorde for 70 år siden. Riktignok er de sikrere og bedre instrumentert men stort sett er de av samme fasong og med samme passasjerantall. Småfly med jet er blitt til bussinessjets som riktig nok kan være store nok.

Før vi velger, litt tankegods:

Her er det nok av feller å gå i, så…, tenk litt på følgende spørsmål før du går helt av skaftet:

Dette kan ha veldig mye eller veldig lite å si. Mange av skalamodellene er faktisk lettere å fly en mange sportsmodeller. Men en skalamodell tar ofte relativt lang til å bygge, og dersom uhellet er ute kan noen kanskje gi opp hele lysten til å bygge flere skalamodeller.

Hvor god er jeg til å bygge?

Kanskje ikke så viktig men, har jeg evnen til å holde ut til modellen er ferdig?

Klarer jeg å bestemme når modellen er ferdig?

Detaljeringen kan bli så desperat at modellen aldri blir ferdig. En meget kjent skalabygger Dave Platt har et utsagn som følger: "Et skalamodellfly blir aldri ferdig, vi bare slutter å bygge på det"

Kan du prøvefly og ikke minst, kan du trene/hygge deg med modellen på din lokale flyplass? Eller må du til en asfaltert rullebane for å komme i luften?

Dersom du skal bygge en skalamodell uansett, så gjør det!

Vi anbefaler som første modell å starte med en enkel modell helst fra et byggesett. Ikke start med kompliserte flapssytemer eller understell som dras opp og vrir seg 90 grader. Det er ikke verdt bryet i en begynnermodell.

Byggesett av skalmodeller varierer i pris, og nøyaktighet i forhold til prototype. Noen byggesett er meget riktige andre bare likner. Konstruktøren har ofte lagt større vekt på at modellen skal fly godt enn at den skal være en tro kopi av prototypen.

Ingen byggesett firmaer vil ha det ryktet at deres modeller er vanskelige å fly. Det som er felles er at stort sett alle skalamodeller fra byggesett ligner prototypen når de kommer i lufta. Modellen skaper for oss den illusjonen vi er ute etter, spesielt når modellen er der den hører hjemme, nemlig i luften.

Jeg bruker her ordet illusjon bevisst, fordi det er det handler om i skalamodellenes verden, nettopp det å skape en illusjon av prototypen.

Bygging etter tegninger foregår omtrent som etter et byggesett. Forskjellen er at du må skjære ut alle delene selv og alle "fittings" og andre ting som drivstofftank , hjul etc må skaffes utenom eller aller helst lages. Å bygge en skalmodell etter tegninger er ikke mye vanskeligere ennå bygge etter et byggesett. Det krever riktignok litt mer teknisk innsikt i å lese en tegning men det er ikke noe å henge seg opp i. Bygging etter tegninger fra kjente konstruktører er vanligvis så riktige som de kan bli. Det trenges bare små justeringer for at det skall passe helt til den prototypen vi har valgt. En ting er helt sikkert; Det finnes ikke to like prototyper selv om de kommer fra samme serie. Stemmer ikke helt, men dog.

Skal du ta det helt ut er alternativet å begynne på bunnen med egne tegninger. Dette er antakelig det mest givende men krever erfaring og litt innsikt i konstruksjon. Har du lyst så prøv.

En liten ting til slutt før vi tenker på neste bolk i framhaldssoga om skalamodeller: Hvis du som første skalamodell bygger en modell fra et byggsett og oppdager at dette ikke stemmer med den treplanskissen eller de bildene du har av prototypen IKKE MODIFISER MODELLEN DU BYGGER!!!!! Det tar dobbelt så lang tid å modifisere et byggesett som det tar å bygge en helt ny modell. Har du først begynt å modifisere oppdager du stadig vekk nye "feil" som du vil "rette" på. Mer å mer frustrert blir du. (Hvor i all verden har vi dette fra?).

Bruk heller tiden til å sikre at alle ror, hengsler og overføringer til ror og alle tekniske installasjoner fungerer slik at modellen er teknisk luftdyktig. Glem ikke tyngdepunktet. Sett inn en motor som du kjenner og som du kan stole på.

Gjør modellen ferdig ifølge byggeveiledning og lær underveis så den neste modellen blir enda bedre. Det er alltid den neste modellen som skal bli bedre.

Malingen og dekorering eller det som kalles "finish" derimot kan du gjøre som bildene av prototypen sier.

Velg en rolig kveldstund, sjekk at alt virker riktig vei, ta av og nyt stunden, den er utvilsomt din.